Den store skattejakten i båthavnene

I jakten på skatteobjekter har rådmannen i Randaberg gjort alvor av de tankene tidligere ordfører

Bjørn Kahrs luftet for noen år tilbake om å se nærmere på beskatningen av båtplasser i Randaberg.

Det er visst for billig å eie båt i Randaberg. Ja, sågar formuleringer som at Randaberg kommune

subsidierer båtplassene i båthavnene i kommunen, blir nå til og med brukt av kommunens fremste

politisk tillitsvalgte.

I sak 80/16 ”Ryggstanden Båtforening- Leieavtale” som kommer opp til behandling i førstkommende

formannskapsmøte/kommunestyremøte, innstiller kommuneadministrasjonen på en heving av

leieinntektene på ca 140% (red. Anmerkning- Den rette % økning på havnavgiften er rundt 500% og ikke 140%.

Det utgjør i gjennomsnitt en utgiftsøkning for det enkelte medlem på om

lag 5.000 kroner, som kommer i tillegg til den øvrige medlemskontingenten i båtforeningen.

Medlemskontingenten skal dekke utgifter til vedlikehold, drift og fornyelse av anlegget. Det er grunn

til å anta at denne saken vil være førende for skattenivået for de øvrige båthavnene i Randaberg.

Det er mest av alt den voldsomme økningen i grunnleien på 140% som får båtfolket til å reagere.

Kommunen som grunneier later til å ha bukten og begge endene, og legger nå opp til å hente ut det

de kan av båtfolket for å få et anstrengt budsjett til å gå opp. Høye kostnader ved drift av barnehager

argumenteres eksempelvis som en brekkstang mot båtfolket….

Rådmannen hevder videre i sin saksframstilling at kommunen likevel må tenke eierskapsstrategi

for alle sine eiendommer. Markedsvurderingen viser at forslag til årsleie, eventuelt salgsbeløp, er

betydelig lavere enn gjengs markedspris.

Kommunen har derfor via konsulenttjenester skaffet seg en verdivurdering av anleggene, som gir

grunnlag for en kraftig økning av grunnleien/beskatningen.

Kommuneadministrasjonen definerer herved de verdier som er skapt av medlemmene av

båtforeningene gjennom kontingent og medlemsdugnad de siste 40-50 år, som et skatteobjekt. Dette

angrepet på dugnadsinnsats og foreningsarbeid reagerer jeg på.

At båtplassene har vært rimelige for båtforeningenes medlemmer, skyldes iherdig innsats og

innbetalinger/sparing gjennom mange tiår. Det er slik noen klarer å ha råd til eie en båt.

Det er vanskelig å tro det man hører når kommunens øverste tillitsvalgte sier at kommunen

subsidierer båtplassene. Det er ikke kommunen som har skapt disse verdiene!

Det blir etter min mening feil når kostnadsnivået for båtforeningene skal sammenliknes med havner

som drives rent kommersielt. For eksempel det nye anlegget på Åmøy, som er topp moderne, med

nye brygger, dusj, toaletter, vaskemaskin, travel-lift og fast ansatte på heltid. Å forsøke å definere

differensen i kostnader som subsidiering, er mildt sagt oppsiktsvekkende!

Det brukes ulike begreper i denne sammenhengen. I saksframstillingen bruker administrasjonen

betegnelsen leie, mens betegnelsen eiendomsskatt skal visst også være gjengs brukt. Hvorvidt den

varierende språkbruken utgjør en forskjell i rettslig forstand, vites ikke.

Man skal heller ikke glemme at en båtforening er et velferdstiltak som gjør det mulig også for

mennesker med begrensede midler å få tilgang til sjøen. Det er min påstand at tilgang til bruk av

sjøen er helsefremmende. Det opprørende å høre at kommunale representanter kan tillate seg å si at

de som ikke har råd til å betale, får finne seg et annet sted å ha båten sin!...

Det er mulig at det er en gjengs oppfatning at de som eier en båt er rikfolk. En liten inspeksjon i

båtmateriellet i båthavnene i kommunen vil trolig føre til en motsatt konklusjon, slik jeg ser det i alle

fall.

Rådmannen legger opp til at en båtplass, som har en økonomisk verdi på nivå med en beskjeden

bruktbil, nå skal beskattes på samme nivå som en bolig (eller hytte) til en verdi av for eksempel 4- 6

millioner kroner. Er dette rimelig? Det er noe som ikke harmonerer her, mener jeg.

Når det kommer meg for øre at det trues med at hvis båtfolket ikke vil betale, så kan båthavnene (på

kommunal grunn) omreguleres til industriområde, virker dette som ren utpressing.

Det er vel ikke slik vi ønsker å ha det i Den Grønne Landsbyen?

Det er min oppfatning at administrasjonens forslag til økning av grunnleien med 140% er brutal. Det

oppleves som et råkjør når rådmannen gyver løs på båtfolket i den store skattejakten. Noen reagerer

med sinne, andre med vantro.

Kommunens opptreden i denne saken rokker ved menneskers rettsoppfatning.

Det er ekstra uheldig i våre dager….

Jeg tror at båtfolk flest gjerne bidrar i det store spleiselaget det er å få et budsjett til å gå i hop, men

da helst over den ordinære skatteseddelen, på lik linje med folk flest.

I denne omgang er det grunnleien i Ryggstanden båtforening som skal opp til behandling. I neste

omgang kommer Skiftesvik opp som egen sak, og siden de andre havnene i tur og orden. Denne

aktuelle saken har derfor stor prinsipiell betydning for nesten alle båteiere i Randaberg.

Jeg oppfordrer herved alle båtfolk som er berørt av dette til å fylle tilhørerbenkene i

kommunestyresalen når sak 80/16 ”Ryggstranden Båtforening- Leieavtale” kommer opp til

behandling i formannskapet 1.12 kl 08.30!

Randaberg 26.11.2016
Svein Mathisen
Grødem/Skiftesvik